Bengal er en relativt ny rase, skapt av mennesker.

Historien bak rasen startet på 60-tallet. En kvinne ved navn Jean Sugden (senere Mill) drev med katteoppdrett. Hun eide i tillegg en Asiatisk Leopardkatt, ALC, et lite kattedyr som lever villt i Sørøst-Asia.

På den tiden trodde man ikke at ALC-katter kunne parre seg med tamkatt, men plutselig ble ALC-en drektig og fikk en spottet kattunge.

Jean fikk da ideen om å skape en ny og eksotisk tamkatt-rase, som kunne minske behovet for å holde ville katte-arter som husdyr, samt å motvirke pelsjakt.

Men det ble ikke noe mer ut av dette da, men på 80-tallet startet hun arbeidet igjen og de var målsettingen klar: Å få frem en katterase som så ut som et vilt, eksotisk, spottet kattedyr, men som var like tam og snill som en vanlig huskatt.

Ved et Universitet i California forsket man på denne tiden på katteleukemi, en blodkreftlignende virussykdom. Forskere håpet at den asiatiske leopardkattens resistens mot katteleukemi kunne gi informasjon som kunne overføres til menneskets leukemi. De hadde derfor parret ALC med korthårede tabbyhuskatter, med hensikt å studere avkommets immunforsvar mot katteleukemi.

Jean fikk overta noen av disse avkommene, men hannkattene viste seg å være sterile. Under stamnavnet Millwood parret hun likevel derfor hunnkattene med amerikansk spottet tamkatt og en spottet gatekatt, som hun fikk importert fra India.

Videre avlet man inn Egyptisk Mau, Abyssiner, Ocicat og noe Burmeser, i tillegg til flere ALC-katter.

Etter flere generasjoner var avkommet helt stabilt i temperamentet, og hannkattene var fertile.

De tre første generasjonene etter en Asiatisk Leopardkatt kalles «foundation Bengaler». For å markere avstanden til ALC gir man første generasjon betegnelsen F1, andre generasjon F2 og tredje generasjon F3 også videre.

I TICA regnes det som en Bengal fra F4, og i FIFé fra F5.

Bengalen ble godkjent i The International Cat Association, TICAi 1991. De første Bengalene kom til Norden i 1995.